Denne artikkelen ble refusert av Tidskrift for norsk legeforening. Kanskje den ikke var god nok, men da burde jeg fått tilbud om veiledning. Kanskje teksten virket truende på legenes posisjon. Ok, den gjør nok det.

NY BEHANDLING AV PSYKOSE

Psykose er en mental tilstand som opp gjennom historien har blitt definert på ulike måter. Den vanligste forståelsen av psykose forklarer fenomenet som en forvirringstilstand med vrangforestillinger eller fremtredende hallusinasjoner uten at pasienten har (patologisk) sykdomsinnsikt. Ved mistanke om psykose vil nesten all behandling starte med medisinering. Nye teorier om psykose utfordrer sykdoms hypotesen og snur opp ned på forventninger til virksomme behandlingsmetoder. Artikkelen omhandler ikke rus-utløst psykose.

Årsak til psykose

Det finnes flere teorier om årsak til psykose. Her er fire av de mest kjente tolkingene:

·      Blant ur-folk og i eldre religioner tolkes ofte psykosen som et tegn fra gudene om at den psykotiske personen er utvalgt til en forvandlings-prosess til sjaman eller profet, eller at personen er besatt av demoner.

·      Den genetisk-bio-medisinske teorien forklarer psykose som en arvelig defekt i hjernen som fører til at psykisk sykdom utvikler seg, nesten som kreft.

·      Stress-sårbarhets teorien forklarer psykose som at ytre påkjenninger og stress kan utløse psykisk sykdom hos personer som har en sårbarhet eller mangler psykologisk ballast.

·      Den nye teorien kan kalles psykososial overbelastningsteori. Psykosen forklares som en reaksjon på psykososial overbelastning og fortrengte traumer. Psykosen tolkes ikke om sykdom eller defekt, men som et helbredelsesforsøk.

Ny teori om psykose

Den nyeste teorien er forankret i de opplevelsene psykoseerfarere selv har fortalt om. I livskrisesituasjoner og når de psykiske påkjenningene blir store vil personen mobilisere indre motstandskraft. Dersom den utsatte personen ikke har nok å stå imot med, vil han eller hun begynne å bryte sammen. Et av symptomene på et alvorlig sammenbrudd er når personen mister dømmekraften. Dersom ikke personen får omsorg og hjelp tidlig vil det kunne utvikle seg til at vedkommende helt mister grepet om virkeligheten. I overbelastningsteorien forklares psykosesymptomene som et fordekt rop om hjelp og veiledning fra andre. Kjente symptomer som hallusinasjoner, stemme-høring og grandiose tanker kan hjelper bruke som viktige ressurser i bedringsprosessen. Religiøse tanker og forestillinger er noe man helst ikke snakker om i psykiatrien, men mange av disse tankene dreier seg om skyld og skam pasienten bærer på. Uten riktig veiledning kan psykosen bære helt galt av sted.

Ny behandlingsstrategi

Ofte er det de pårørende som må sørge for å ta kontakt med fastlege, legevakt eller et ambulerende psykiatrisk team. Behandlingen starter med en kartleggingssamtale. I stedet for å bare fokusere på å finne tegn som bekrefter mistanke om en psykose, er det viktig å lytte til det pasienten sier der han er nå. Økt energi og grandiose tanker behøver ikke være tegn på at en hjernesykdom holder på å utvikle seg, det kan også tolkes som et uttrykk for at pasienten mobiliserer alle indre krefter i et forsøk på å reparere psyken sin. I denne tilstanden kan pasienten lettere gi uttrykk for traumer og belastninger som er svært skambelagt og fortrengt. Det pasienten sier eller gjør i psykosens tidlige fase, leder ofte direkte til problemet for den som lytter med et åpent sinn. Ikke sjelden handler det om dårlige relasjoner til pårørende eller ensomhet og mangel på nære venner. Da hjelper verken piller eller sprøyter. Ofte må det langvarig terapi og nettverksbygging til. Dette er det ikke så lett for en fastlege eller legevaktslege å bistå med og nettopp derfor er det viktig at disse legene får en bredere kunnskap om psykosen som fenomen, fortalt av de som har opplevd psykose selv.

Motstridende behandlingsstrategier

Den nye teorien er en utfordring for den genetisk-bio-medisinske sykdomsmodellen, fordi antipsykotiske medisiner ødelegger pasientens naturlige evne til egenkraftmobilisering og heling. I nesten all psykosebehandlingen tar leger og psykiatere utgangspunkt i at det har oppstått en kjemisk ubalanse i hjernen til den psykoseutsatte og behandling med medikamenter skal sørge for at balansen gjenopprettes. Behandlingen starter med å kartlegge symptomer som kan bekrefte mistanke om en alvorlig sinnstilstand. Det er nødvendig å påpeke at alle aktuelle pasienter blir vurdert fra utenfra perspektivet og at det er behandlerne selv som skriver i journalene at ”pasienten responderte godt på den antipsykotiske medisinen”. I overbelastningsteorien fokuseres det på ytre påkjenninger og indre motstandskraft. Dersom de ytre påkjenningene er større en den egenkraften pasienten klarer å mobilisere, blir det et sammenbrudd. Behandlingsstrategien blir da å forsøke å redusere ytre påkjenninger, samtidig som personlige egenskaper kartlegges og styrkes til den negative differansen er eliminert. Noen medisiner kan være en støtte på veien og teoretisk sett vil alle kunne oppnå tilfriskning. Beklagelig nok er det svært mange pasienter som opplever at den behandlingen de får for sin psykoselidelse i dag, medfører en ekstra belastning.

Henvisning ved psykose

På det psykiske helsefeltet vet alle at det er viktig å komme tidlig til, men dersom fastlegen henviser en pasient med tegn på psykose til spesialisthelsetjenesten er det store sjanser for at de straks starter med medisinering der. Dessverre er det mye som tyder på at antipsykotisk medisin også kan forsterke og utløse nye symptomer. Kritikken av behandling med antipsykotiske medikamenter fokuserer på at de gjør mer skade enn gavn på lang sikt. I dag behandles nesten alle symptomer på psykose med antipsykotiske medisiner, også der hvor pasienten kun har moderat lidelsestrykk.

Også med forankring i stress-sårbarhets modellen brukes det medisiner. For noen pasienter oppleves det som god hjelp å bli kvitt symptomer som er skremmende, men like mange forteller at medisinene først gjorde dem verre før symptomene slapp taket og forsvant. Stort sett ønsker folk hjelp tidlig, før psykosen står i full blomst, men mange er redd for tvang og overmedisinering og nøler med å ta kontakt med hjelpeapparatet. Eller de blir avvist på legevakta fordi de ikke er syke nok.

I tradisjonell behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser legges det heldigvis en god del vekt på å hjelpe til med å løse praktiske problemer som bolig, arbeid og økonomi. Ved en akutt innleggelse har de fleste avdelinger en egen sjekkliste for forhold som kan virke svært belastende for en pasient. Dersom en psykotisk pasient blir opplyst om at husdyr blir ivaretatt, kokeplater sjekket og posten tatt inn, kan det hende at han slapper litt mer av og symptomtrykket letter av den grunn. I noen kommuner finnes det mange tilbud om livsstyrke trening og mestrings kurs. Det er også ønskelig å ansette flere psykologer. Store deler av tilfriskningsprosessen kan foregå mens pasienten bor hjemme. Fastlegen bør kunne henvise til et kommunalt behandlingsteam og selv gjerne delta i ansvarsgruppe dersom pasienten får en individuell plan. Overbelastningsteorien legger opp til at alle kommuner bygger opp et lavterskel helsetilbud som også kan behandle tidlige tegn på psykose. Det forutsetter ny tverrfaglig kompetanse, et oppdatert kunnskapssyn og ikke minst involvering av folk med egen erfaring som pasient. Det å henvise videre til en psykiater eller til akutt psykiatrien er ikke bestandig så heldig, ettersom disse har en tendens til å holde fast ved de gamle behandlings teoriene.

Gamle teorier kan gjøre mer skade enn gavn

Det er logisk å tenke at pasienter som aldri får bearbeidet eller løst opp i selve årsaken til symptomene sine, heller aldri vil bli helt friske. Med medisiner som dominerer behandlingen kan den psykiske reaksjonsevnen bli konservert i en livslang og kronisk tilstand. Noen pasienter har kanskje utviklet en alvorlig psykotisk tilstand over tid. La oss anta at denne gruppen utgjør en brøkdel av alle pasienter med symptomer på psykose og at symptomtrykket er høyt med mye aggresjon og angst når de kommer til lege. Disse pasientene vil få en øyeblikkelig innleggelse på psykiatrisk sykehus. Medisinene tar bort symptomene og det går tilsynelatende bra. Pasientene er takknemlige og dermed blir denne ”behandlingen” gyldig for alle som har symptomer som kan likne på psykose. I stede for menneskelig kontakt og praktisk hjelp i hverdagen, blir de sløvet ned av medisiner alle sammen. Først når en psykiater har vurdert pasienten som stabil nok, kan samtaleterapien begynne. Med en antagelse om at psykiatrien kanskje har vært fundamentert på feil teori, er tiden overmoden for å utvikle nye behandlingsmetoder. I de tilfellene det er mulig bør samtaleterapien starte der pasienten til enhver tid er, også når pasienten hevder at hun er Messias lillesøster. Det vil kreve en helt annen kreativitet og tålmodighet fra behandlers side, men symptomene kan gi verdifull informasjon som kan benyttes i tilfriskningsprosessen og jeg tror også at selve behandlingen vil bli langt mer interessant og givende. Helt til slutt vil jeg påpeke at dersom den nye teorien får aksept, vil kriteriet ”pasienten mangler sykdomsinnsikt” miste mål og mening. Det vil ikke lenger være hensiktsmessig for noen å ha innsikt i en sykdomsteori som er feil.

Gunn Helen Kristiansen, Psykoseerfarer og formidler med videreutdanning i samarbeidsbasert forskning, Prosjektleder for boka ”Drøm i våken tilstand”. Tidligere ingeniør og lærer.

  

Referanser

Kristiansen, Rydheim, Thyness. (2013) Drøm i våken tilstand. Oslo, Abstrakt

Nitter, Inger Emilie. (2012) Den bipolare veien til balanse. Rakkestad, Gjølstad Forlag

Rydheim, Siv Helen. (0000) Kjærligheten spør ikke den bare er. Bodø, Licentia Forlag