mandag 26. desember 2011

STATOIL I MILJØ DEBATTEN
Bergens Tidende

I august stod Helge Lund fram på Dagsrevyen og formidlet at han som leder av Statoil ikke ønsker å satse videre på fornybar energi. Min første reaksjon var sjokk og vantro. Det er klart at et delvis statlig eid selskap i et sosialdemokrati må føle et visst ansvar for vårt felles miljø var min første impulsive tanke. Selskapet skal jo utvinne en nasjonal naturressurs som vi alle har en symbolsk eierandel i. Lund tenker ikke sånn som jeg. Han er forretningsmann og leder for et selskap med en avdeling som ikke lønner seg. Den mest lønnsomme aktiviteten Statoil har, er naturlig nok utvinning av olje- og gass ressursene som ligger på havets bunn. Det er teknisk utfordrende å hente disse opp og CO2 utslippene fra produksjonsanleggene utgjør en miljøbelastning. Hjemme i sofaen sitter jeg og fnyser indignert over Helge Lund som vil fraskrive seg ansvaret for å bevare miljøet fordi det i øyeblikket ikke lønner seg.

Politikerne hører på sånne velgere som meg. For å pynte på brura, har de trykket på for å innføre myke verdier i Statoil. Den nye logoen, med et rosa strikkemotiv fra husfliden, kan være et eksempel på å forsøke å få selskapet til å fremstå med en grønn profil. For å vise at de mener alvor har politikerne bestemt at oljeplattformene skal drives med el-kraft. Det høres fint ut, men for å få fram strømledningene til Nordsjøen må det bygges høyspent master i Hardanger. Som miljøbevisst velger med mange gode ferieminner fra vakre Hardanger, må jeg plutselig innrømme at jeg har møtt meg selv i døra.

Stakkars politikere. Hvordan skal de klare å ta de riktige beslutningene når sånne som meg stadig vekk lenker oss fast og går i fakkeltog. Hva ville jeg selv ha gjort dersom jeg var olje- og energi minister? Svaret på det er like vanvittig. Hvis jeg var minister ville jeg be velgerne om råd og så ville jeg ha lyttet og drøftet de forskjellige innspillene sånn som man skal i et demokrati. Her møter jeg meg selv i døra igjen. Dersom jeg var minister ville jeg be meg selv om å komme med et fornuftig innspill! Hvordan skal en stakkars velger klare det da, når vi ikke har tilgang til alle saksdokumenter og forskningsrapporter og bare har vår egen sunne fornuft og den informasjonen vi tilfeldigvis har snappet opp i media å støtte oss til?

Det første jeg tenker jeg burde ha gjort var å bestille et sattelittbilde av Norge med tilgrensende havområder. Så ville jeg få en skoleklasse til å sette grønne knappenåler der hvor el-kraften befant seg og tegne inn de kraftlinjene vi allerede har. Så ville jeg be om blå knappenåler der hvor oljeplattformene befinner seg og få tegnet inn olje- og gassledningene. Og så ville jeg spørre; Hvor fornuftig er det å trekke kraftledninger ut til oljeplattformene? Kan ikke de drives videre med sin egen forurensende energi og defineres som ren profittskapende, men miljøbelastende produksjon, av midlertidig karakter. Jeg ville byttet Statoils logo tilbake til den gode gamle profilen og latt Helge Lund fortsette i jobben som miljøkjeltring som må holdes litt i ørene. Så ville jeg spurt meg selv om hva det nå kan være de holder på med på Mongstad.

Som opplyst velger med fremtiden i mine hender ville jeg be politikerne begynne å planlegge hvordan de grønne ressursene skulle forvaltes og utvikles videre, med tanke på å gradvis skulle overta markedet når de ikke-fornybare ressursene en dag tar slutt om 50-100 år eller så. Med satellitt-bildet i hodet ville jeg foreslå at Statkraft overtar den avdelingen i Statoil som i dag driver med vindmøller, bølgekraft og andre forslag til fornybar energi. Hvorfor ikke tenke på å innføre en utvekslingsplan for klima koter innenfor rikets grenser? Det kunne vel vært logisk å kreve at Statoil måtte betale en årlig miljøavgift direkte til Statkraft, øremerket forskning og utvikling på området fornybar energi? Videre kunne jeg jo foreslått at innovasjon Norge laget støtteordninger for etablering av el-kraftkrevende industri i geografisk nærhet av de grønne knappenålene og allerede utbygde kraftledninger. For eksempel drivhus for produksjon av tomater, appelsiner og vindruer i Øvre Eidfjord. Jeg ville forhandle fram støtteordninger, stipend og statlige subsidieringer til forskning, utvikling og innkjøp av alternative produkter som kunne være med på å redusere CO2 utslippene. F.eks produksjon av norske el-biler som kunne selges til den miljøbevisste delen av folket med rabatt på moms og avgifter. Hvis halve bilparken i Norge ble byttet ut til el-biler, fikk vi ikke en betydelig reduksjon i CO2 utslippet da? For ikke å snakke om hva lyn tog kunne avlaste flyutslippene med. Kanskje blir det stor nok reduksjon i klimakoten til å kunne forsvare driften av et urenset gasskraftverk like utenfor Bergen? Med tanke på barnebarna våre er det uansett helt vanvittig å ikke benytte den gyldne sjansen vi nå har fått med oljeforekomstene til å utvikle nye produkter og ny teknologi som på sikt vil sikre samme levestandard også for kommende slekter.



Gunn Helen Kristiansen
Adjunkt og bygningsingeniør.