tirsdag 22. juni 2010

Tara


I mai nummeret av Tara var det en artikkel om meg og om hvordan jeg lever med min bipolare lidelse. Jeg tror ikke bipolaritet er en sykdom. Jeg tror det er en legning. Det går ikke an å medisinere bort en legning. Det er uetisk. Tidligere betraktet man homofile som psykisk syke. De ble forsøkt behandlet med medisiner. Kunnskapsmangel var årsaken til at dette kunne foregå, men de homofile kom ut av skapet og informerte om sin legning. Det må vi bipolare også gjøre. Vi må fortelle om hvilke behandlingsmetoder som er virksomme og som hjelper oss til å leve et godt liv. Vi må lære oss å mestre. Det var det jeg forsøkte å fortelle i Tara.

Sitat fra artikkelen: "Gunn Helen Kristiansen var trengt inne i et tidsklemt hjørne da tilværelsen spente beina under henne. Med et såpass utradisjonelt yrkesvalg som bygningsingeniør, hadde hun ønsket å være godt etablert i karrieren før hun stiftet familie. I løpet av 5 år fikk hun tre sønner. Hverdagen ble brått et puslespill som alltid manglet de siste brikkene. Med bolig i Asker og jobb i Oslo var det lang arbeidsreise. De største barna måtte leveres hos hver sin dagmamma. På den tiden var det ikke håp om barnehageplass når man var høyt utdannet og hadde brukbar inntekt. Gunn Helen var fortsatt i ammetåken da hun fikk beskjed om at det ikke lenger var plass til henne i firmaet. Kutt i staben hadde gjort henne overflødig. At hun mistet jobben, var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Gunn Helen Kristiansen fikk et sammenbrudd. På Blakstad sykehus ble hun diagnostisert som psykotisk. -Alle historier rundt psykisk helse er individuelle, understreker hun. -For min del var det en situasjon av ekstremt stress som utløste den første psykosen, og etterhvert min bipolare lidelse. Etter å ha levd med en slik diagnose gjennom mange år, vet jeg hvor viktig det er at vi som er pasienter i psykiatrien, bidrar til å informere....."